In Time: The Best Of R.E.M. 1988-2003 – Suveren maktdemonstrasjon

Når vi får dette fantastiske bandets karriere oppsummert på denne måten, er det vanskelig å tvile på påstander om at R.E.M. er verdens beste band er riktige. For – med hånden på hjertet – hvem ellers kan skilte med tilsvarende stødig backkatalog som denne gjengen fra Athens, Georgia?

Så og si samtlige av gruppas album (også de som kom før gruppen ble innlemmet i Warner-stallen) er å anse som viktige – og ikke minst solide utgivelser i sin samtid. Absolutt alt er naturligvis ikke like interessant å se tilbake på i 2003, men likevel er det få – om noen – som har like mye å være stolte av gjennom såpass mange år som denne eminente gjengen har holdt på.

In Time: The Best Of R.E.M. 1988-2003 er således det definitive beviset på at R.E.M. er – og har vært – et av tidenes viktigste rockband. Det er slående hvordan disse atten låtene samlet under ett indikerer en jevnhet og styrke som er sjelden å se. Det i en slik grad at selveste The Beatles virker ujevne i forhold.

Men det henger også sammen med at kvaliteten på låtene alle er av ypperste klasse. Man kan mene hva man vil om halvt ihjelspilte hitsingler som Losing My Religion og Everybody Hurts (som selvfølgelig begge er med her), men det er likevel umulig å ikke anse disse som vesentlige bidrag når man tar et tilbakeblikk på rockhistorien. Og da spesielt med tanke på musikken som har regjert listene gjennom de siste femten år.

Men R.E.M. er og har vært så ufattelig mye mer enn bare dette. In Time åpner med gruppas – etter denne anmelderens syn – aller mest suverene enkeltlåt, Man On The Moon. Mer perfekt kan det ikke bli – selv elleve år etter den så dagens lys som et av hovedinnslagene på bandets fremdeles stødigste studioalbum, Automatic For The People fra 1992.

Siden går det slag i slag hvor den ene klassikeren overlapper den andre: The Great Beyond, Bad Day, What’s The Frequency, Kenneth?, All The Way To Reno, E-Bow The Letter, Orange Crush, Imitation Of Life, Daysleeper, The Sidewinder Sleeps Tonite, Stand, Electrolite, At My Most Beautiful og Nightswimming. Ikke mye å trekke for her, altså! Selv inkludert de tre nye bidragene; den siste singelen Bad Day (påbegynt i 1986, men ferdigstilt først nå), All The Right Friends (en låt som aldri ble innspilt, før nå, opprinnelig skrevet så langt tilbake som 1979!) og relativt ferske Animal.

Oppsummert er In Time: The Best Of R.E.M. 1988-2003 den ultimate samleplate hvor samtlige bidrag kan karakteriseres som førsteklasses klassisk pop- eller rockbidrag. Legg til at det regjerer en tidløs stemning over alt innhold på platen, og det er umulig å ikke bli overbevist. I tillegg fungerer denne R.E.M.-samlingen som et ypperlig supplement til Eponymous fra 1988 (hvor mesteparten av innholdet senere ble gjenutgitt ut under tittelen The Best Of R.E.M. ti år senere), som oppsummerer I.R.S.-årene 1981-88.

NB! In Time: The Best Of R.E.M. 1988-2003 foreligger også i en dobbeltutgave med bonusdisk bestående av diverse rariteter (B-sider, m.m.) og begge utgavene er i salg fra mandag 27. oktober 2003.