Blondie i luksusversjon

Foto: Rob Roth / Sony Music

I 1974 så Blondie dagens lys. 29 år senere turnerer bandet fortsatt – med originalbesetningen.

– Det er luksus å få spille fremdeles. Vi ville ikke gjort dette hvis vi ikke koste oss. Vi har ingenting å bevise lenger – bare spiller det vi liker, sier Burke oppriktig.

Riktignok tok Blondie en 16 år lang pause mellom album nummer seks og syv. Men de gamle heltene med Debbie Harry i spissen, har ingen planer om å leve på gamle bragder.
– Vi ville gjøre noe nytt da vi begynte å spille sammen igjen. Ikke bare hvile på laurbærene og «greatest hits», forklarer Burke.
Etter gjenforeningen har Blondie kommet med to album, No Exit i 1999 og nylig slapp de The Curse of Blondie.

God som ny
– Da vi fant sammen igjen, var det nesten som å begynne helt på nytt. Vi spilte i en kjeller og det var som om tiden hadde stått stille. Vi gjenfant kjemien som band.

Selv mener Burke at det er lettere å stå på scenen som en del av Blondie nå enn det var før bruddet i 1982.
– Teknologien gjør at vi har mer kontroll, men vi har også vokst som artister. Alle bandmedlemmene jobbet med andre musikkprosjekter i pausen. Varierte prosjekter som ga oss et nytt syn på ting.

– Hadde du tro på at dere noensinne skulle finne sammen igjen da dere brøt opp i ’82?
– Etter en stund fikk jeg troen på det, ja. Ikke i begynnelsen, men da jeg skjønte at musikken vår krøp inn i popkulturen og ble betydningsfull, da skjønte jeg at det var nesten uunngåelig.
– Det var en drøm også, legger Burke til.
– Hva tror du det er som har gjort dere til den legenden Blondie er i dag?
– Debbies karisma er absolutt en faktor. Den gjorde henne omtrent til et ikon. Det var likevel mange band som hadde et bra image, men det var ikke nok for å lykkes. Vi hadde musikken på plass også. Estetikken og ting vi var interesserte i var ikke mainstream, men ble det gjennom oss, forklarer Burke.
– Alle som tar i en gitar håper på å bli berømte. Mange artister i dag forsøker å ligne på tidligere artister; det blir for eksempel bestemt at Britney Spears i denne låten skal ligne på Debbie. Vi gjorde alt på egne premisser. Det som virker som naturlige hiter i dag, var ikke så selvfølgelig da. Det kunne til og med være vanskelig å finne en svart T-skjorte på syttitallet. Punkrock var smalt og sært, men vi ville bli spilt på radio. Ville bli hørt.

Skremmende tid
Clem Burke vil slett ikke tenke på at han og resten av Blondie-gjengen nå er blitt gamle – til turnerende punkrockere å være i hvert fall.
– For meg er det litt déja vu å spille nå. Men jeg tenker ikke på tid. Det er irrelevant. Det er skremmende å tenke på tiden som har gått. Da må jeg tenke på alle som ikke er med oss lenger.

– Blondie har betydd mye for utviklingen av punkrocken. Tror du dere har innflytelse på dagens unge musikere?
– Det virker sånn når jeg møter folk på turne. Unge musikere forteller oss i hvert fall at vi har hatt innflytelse på dem. Det ligger litt i tiden også at man ser på hva som ble gjort på sytti- og åttitallet. Jeg tror det alltid vil være sånn. Vi ble påvirket av det som skjedde på femti- og sekstitallet.

Og selv om folk ennå løper for å høre Blondies nye og gamle låter, forsøkte aldri bandet å bli en seiglivet legende.
– Vi prøvde kun å lage populærmusikk, innrømmer Burke.
– Har dere fått nye fans, eller spiller dere fremdeles for fansen fra Blondies storhetsperiode?
– Jeg tror vi har fått noen nye også. Mange hørte på platene våre mens bandet ikke eksisterte, og trodde nok de aldri ville få oppleve en konsert med Blondie.

Men det fikk de. Og skal vi tro Burke, vil mange flere også få oppleve legendebandet.
– Vi skal turnere til slutten av neste sommer. Deretter skal vi lage en ny plate. Vi spiller til vi slutter å spille, sier Burke og lar den henge i luften.