From The Gardens Where We Feel Secure – Mesterlig idyll fra svunne tider

From The Gardens Where We Feel Secure var Virginia Astleys debutalbum, og det er få musikere forunt å treffe så godt på sin første utgivelse. Albumet er en liten perle av et ambientalbum, men det har blitt noe bortglemt med tiden.

Grunnen kan kanskje være at det til nå ikke har vært å få tak i på CD, pluss at det har vært presset i begrenset opplag. Nå har imidlertid dette snudd seg på hodet, og for alle som setter pris på skikkelig ambient står From The Gardens Where We Feel Secure frem som noe som burde ha reservert plass i platesamlingen.

I og med at dette må betegnes som en ambientplate, finnes det overhodet ikke noe vokal på platen. Det vil si, et barnekor er såvidt med på første spor, og ordløs mumling høres lengre ut på platen. Sangene er derimot drevet av piano og fløytespill, og som bakgrunnsteppe ligger lyder og effekter som fører tankene langt ut på den engelske landsbygda. Her er nemlig samplet fuglekvitter, skogsus, kirkeklokker i det fjerne, et brekende esel og sauer samt andre landlige lyder.

Det er i det hele tatt et veldig landlig uttrykk over From The Gardens Where We Feel Secure, og dette forklarer vel også tittelens betydning. At denne platen ble laget midt i synthpopens gryende tid, og punkes utdøende, høres helt ubegripelig ut når man lytter til denne. Man føler seg hensatt flere tiår tilbake i tid, ja kanskje er det snakk om hundreår. Det er noe ved dette som gjør at man føler at man lytter til sin egen barndom, den virker så utrolig lun og trygg (der har man tittelen igjen).

Sporene glir over i hverandre, og om man ikke sitter med coveret i hånden og et fast blikk på timeren er det umulig å skille dem fra hverandre. Derfor har det heller ingen hensikt å trekke fram enkelte spor. Effekten er brukt av mange andre med stort hell, som eksempelvis i Sigur Rós’ debutalbum Vón, og frøken (eller fru?) Astley er da heller intet unntak.

Albumet er helstøpt og kan lett ses på som et komplett stykke i stedet for ni små. Det blir riktignok nokså mye å fordøye i en jafs, men sett deg ned med en god bok, eller tegneserie, så merker du hvor utrolig behagelig dette er å høre på.

For det er både behagelig og oppløftende helle dette monumentale verket. Man får nesten kalle det et verk, for grensen over til klassisk musikk er ikke nevneverdig langt unna i denne sammenhengen. Stemningen er lett og sommerlig, og melodiene som triller ut av klarinett, fløyte og piano, gjør sitt til at tilværelsen synes bekymringsløs, harmonisk og ufarlig.

Store ord selvfølgelig, men From The Gardens Where We Feel Secure er et album som har evnen til å få lytteren til å føle seg vel. Akkurat det er sjelden vare i disse dager.