Caught by the Window – Alt Travis skulle ønske de var

Caught by the Window er en språklig tvetydighet. Tittelen kan bety både fanget av vinduet og fanget ved vinduet, og det er den siste betydningen som best beskriver albumet. Å sitte ved vinduet mens du ser på resten av verden i sakte bevegelse utenfor. Plata kunne vært soundtracket fra en film. Om en ung jente på jakt etter det som kommer til å bli livet hennes. Evig vandrende langs fortauet utenfor huset. Mens du ser på, gjennom vinduet.

Pilate kan best beskrives som en blanding mellom Travis og Radiohead. Melankolsk, men tilgjengelig. Hyggelig, uten å bli kjedelig. Todd Clarkes stemme minner om Thom Yorke og Bono; sart og intens med en sårbarhet og en angst som skjærer langt inn i sjelen. Komplimentert med glassklare gitarstrofer ala Coldplay, klassisk gitar, ett mykt piano, bass og trommer presenterer bandet et solid stykke arbeid som fortjener en plass i en eksklusiv gruppe som til nå, kun er bestående av britiske artister.

Caught by the Window overgår alle forventningene folk hadde til Travis lite imponerende oppfølger 12 Memories. Der Travis ser ut til å ha strandet i sin egen tilfredshet søker Pilate mot nye horisonter på jakt etter det perfekte. Eller for å si det på en annen måte: Hvis du tenker på å kjøpe Travis nye album, kjøp heller Pilates Caught by the Window. Du vil ikke angre.

Pilate byr på et bredt utvalg av sanger, fra det myke og innadvendte åpningskuttet Endgame via den overraskende fengende britpop singelen Into Your Hideout til den fantastiske Alright, sistnevnte en sang som like godt kunne vært å finne på Coldplays siste utgivelse A Rush of Blood to the Head. Lydbildet er mykt og svevende, men samtidig fult av støy og angst. Produksjonen legger seg på linje med de andre bandene i sjangeren, men henter også inspirasjon fra Pink Floyd og Sigur Rôs. Bandet kunne lett ha blitt en dårlig kopi av forgjengerne, men de har klart å finne sin egen stil og har gjort musikken til sin egen. Kort sagt lett å like, vanskelig å legge fra seg.