Mutant Mindframe – Godkjent solodebut

Etter at de andre Goodie Mob-gutta prøvd seg litt på egenhånd, var det bare et tidsspørsmål før også Big Gipp skulle ta det siste skrittet ut av redet han også. Dette bykset har altså ført til Mutant Mindframe, som på mange måter fortsetter å føre sørstatssoundet i en relativt interessant retning.

Blandingen hardere og den typiske smoothsouthsidebeaten på produksjonssiden, i samspill med gode og (politisk) engasjerte tekster, gjør sitt til at denne platen blir en relativt artig erfaring. Albumet sprenger kanskje ingen grenser, men er likevel og så absolutt godkjent som debut. Den bugner riktig nok ikke av låter som smelter i øregangene, ei heller består dette av umiddelbare dansegulvkillere. I alle fall dersom vi ser bort fra Let’s Fight.

Her har Big Gipp invitert med to av sine kompanjonger fra Goodie Mobb; Khujo og T-Mo. Låta er rett så tett, og man kjenner dansefoten sprette frem litt etter hvert. For her er det meste fryd og gammen – i hvert fall helt til det sniker seg inn et uønsket uroemoment i lydbildet; en elgitar som hadde gjort selv Bon Jovi svart av sjalusi. Denne slepphendte leflingen med åttitallssymboler trekker dette ellers så friske bidraget ned et hakk eller to. Dette bekrefter nok en gang at elgitar og hip hop ikke gjør seg spesielt godt i hverandres selskap.

Men ellers er altså Mutant Mindframe en bra, men noe rotete plate. Big Gipp prøver seg på flere uttrykksformer, og kommer for det meste unna med æren i behold. Problemet med dette er selvsagt at det helhetlige spriker i en rekke retninger.

Men er din greie sørstats-hip hop, med grupper som Outkast og Goodie Mob i spissen for preferansene, ja da er muligheten også stor for at dette er en utgivelse av interesse.