Categories: Konserter

Turboneger leverer som de skal

(Røkeriet, USF Verftet, Bergen – lørdag 8. november 2003)
Foto: Christer A. Hansen

Etter en vellykket høstturne, som innebefattet både USA og Australia, er våre alles favoritt deathpunkere tilbake på kontinentet. 2003s omfattende turnevirksomhet har tydeligvis ikke vært så fryktelig slitsom, for de seks denimkledde demonene gir absolutt alt. Nok en gang.

Fra første stund eier Hertis og hans medsammensvorne de mange oppmøtte i RøkerietVerftet, en scene som altså kler Turbonegers opptredener mye bedre enn storhallene fra i våres. Mange vil nok hevde at The Age Of Pamparius er en mye bedre åpningslåt enn Wipe It ‘Till It Bleeds. Og kanskje de har rett i det, men den nye løsningen er definitivt ingen dårlig erstatning.


Hitparade
Etterpå følger den ene hiten etter den andre. Showet er oppskriftsmessig bygget opp, men publikum ser ut til å elske det de får. Hertis snakker selvfølgelig patetisk dårlig bergensk, og serverer de samme historiene mellom låtene som han har gjort så mange ganger før. Plastglobusen er framme under Fuck The World hvor blod kastes ut over dem lengst fremme under Drenched In Blood. Hertis gjentar seg selv men er konge likevel
Gitarspillet til seksstrengsguden Euroboy er som vanlig feilfritt, og gutten poserer på en måte som selv Angus Young ville vært stolt av. Det er en fryd å se ham med den største enkelhet spille seg gjennom det ene killerriffet etter det andre. Mot slutten gjør han ære både på Dire Straits– og DumDum Boys-vis, ikke annet enn herlig.

Kraftfullt og fengende
Resten av gutta er ikke langt bak og gjør jobben sin minst like bra som de nevnte to frontfigurer, og er således høyst tilstedeværende i et kraftfullt og fengende rockshow.

Ekstranummeret åpner med en genial utgave av The Age Of Pamparius, som avsluttes med en noe kort I Got Erection. For øvrig uten den legendariske rumperaketten – uten at akkurat det gjør så fryktelig mye fra eller til.

Når de seks går av scenen for siste gang, er det et utslitt publikum som tar fatt på den lange veien hjem. Temperaturen var høy, tempoet rask og kvaliteten akkurat som forventet. Turboneger leverte akkurat det de skulle, verken mer eller mindre. Og så lenge fansen kjøper det de får, er vel alle fornøyde?

Turboneger er tilbake der de skal være, i svette mørke lokaler, og godt er det. Det eneste som mangler nå er å få høre Fuck The World med strykere.

Christer Alexander Hansen

Share
Published by
Christer Alexander Hansen

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago