Categories: Plater

Underworld 1992-2002 – Av en annen verden

Året er 1996 og Mark Renton løper gjennom Edinburghs gater i blå genser og høyvannsbukser. Aldri før har man sett en så heit junkie, og aldri tidligere har så mange rockere digga en techno-låt. Jeg snakker selvfølgelig om Born Slippy fra soundtracket til Trainspotting.

På mange måter ble denne en nittitallshymne. Den var elektronisk og suggererende, samtidig fest og rock’n’roll; rett og slett fantastisk. Viktigperer hevda at den berørte nittitallsklisjeer som kjemikalier, androgyn identitet og generelt flytende grenser. Jeg vet ikke hvor sant dette var, men jeg tror iallfall det ble ropt etter øl i refrenget.

Midt på nittitallet skjedde det noe i elektronisk musikk. The Prodigy ga 1995 ut den moderne klassikeren Music For The Jilted Generation, og året etter landet altså Underworld en kjempehit med Born Slippy. Flere enn meg fikk en åpenbaring på at techno ikke var en sjanger kun forbeholdt fjortiser med refleksklær på raveparty. Technomusikken traff oss midt i trynet, og ble både allemannseie og legitimert som ”bra musikk”.

Underworld 1992-2002 fører oss kronologisk gjennom Underworlds karriere. Disk nummer èn inneholder sju låter fra 1992 til 1994. På den andre disken presenteres de neste åtte årene, og her finnes de fleste singlene og de mest kjente låtene.

Underworlds musikk spenner fra å være litt relativt glad (skjønt virkelig lett er den aldri) til å være nærmest demonisk, oftere er de på den dystre siden av skalaen. Intens er et ord som kan beskrive musikken bra. Intens på grensen til det skremmende. Både Moaner og Push Upstairs kan være eksempler på det siste. Lydbildet blir så massivt at noen vil synes at det er ubehagelig, men akkurat dette tunge trykket i musikken er karakteristisk for Underworld.

Da de startet på åttitallet, bestod Underworld av en vokalist og en gitarist; Karl Hyde og Rick Smith. Først da de fikk DE-en Darren Emerson med på laget ble det suksess, selv om de ga ut to album som duo også. Fire studioalbum har det blitt etterpå og en solskinnshistorie i engelsk elektronika.

De står side om side med store navn som The Chemical Brothers, The Orb og Tricky. På Underworld 1992-2002 viser Underworld at de gjennom karrieren har komponert nok til å fylle cirka 150 minutter med god musikk. Ved siden av Born Slippy er Pearl’s Girl (fra Second Thoughest In The Infants, 1996) og Jumbo (fra Beaucoup Fish, 1999) blant favorittene.

Lina Jagels

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago