Don’t Drink His Blood – Utrivelig lytteropplevelse
Noen vil sikkert kalle det Howard Hello bedriver med som riktig innovativt og spennende. Dem om det. Jeg kaller det ikke noe annet enn gudsjammerlig kjedelig og anmasende.
Hvor bandet ligger i det musikalske landskapet er heller ikke lett å få tak i. Det ene øyeblikket er det snakk om folkpreget pop, mens det i det neste øyeblikket er synthpop med en viss tilknytning til åttitallet. Noen ganger prøver de seg også som et laidback jazzband som spiller igjennom et lite stykke musikk de har skrevet for en tjekkoslovakisk film ingen har sett eller noen gang kommer til se.
Hovedsaklig er det fremført instrumentalt, men noen ganger dukker det opp en ukonsentrert vokalist også.
Og ukonsentrert synes å være riktig stikkord her, og sammen med det forvirrende musikalske lydbildet bidrar dette til å gjøre Don’ t Drink His Blood til en riktig utrivelig lytteropplevelse.
