På sitt beste klarer Sharleen Spiteri og hennes medmusikanter å formidle fengende poprock slik som de gjør på Telephone X, Carnival Girl og tittelsporet, mens Texas på sitt verste ikke er i stand til å formidle noe som helst.
Det skal litt til for å lage tradisjonell poprock som går utenpå de etterhvert mange andre bandene med kvinnelig vokalist. Bandets egenart ligger i Sharleen Spiteris lett gjenkjennelige stemme. Ellers kunne Texas vært et hvilket som helst trettende-på-dusinet-type-popband som for tiden strømmer ut av de mange radiokanalene.
Careful What You Wish For er verken bedre eller dårligere enn bandets tidligere utgivelser. Det er heller ikke et godt eller spesielt dårlig album. Det er imidlertid i høyeste grad et ujevnt album, som kun unntaksvis klarer å gi lytteren den ekstra lille gode opplevelsen.
Careful What You Wish For er Texas slik vi etter hvert kjenner dem.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…