Patience Will Win – Fabelaktige Fivel

Hello Goodbye er et band som beveger seg på det absolutt minimalistiske i rockens landskap. Uten den kontante elektrisiteten til garasjerocken eller intrikate arrangementer, var de mer såre og melodiene sto nakne foran sitt publikum.

Med sitt første album under eget navn er det en annen skole som gjelder for Frode Fivel. Det virker nesten som om han har blitt oppmerksom på at det finnes flere spor på lydbordet. Likevel beholdes sårheten i musikken.

Låter som My Obsession er nesten symfonier i forhold til Hello Goodbyes primalrop. De deler derimot den drømmende nakenheten som god og enkel pop innehar. Melodiene skjules aldri av unødvendige detaljer eller staffasje. Til tider trekker de sågar veksler på et av landets beste rockband, Sister Rain, og deres psykedeliske sommersinn på det strålende albumet Ride.

Dette skyldes nok det laget Fivel har dratt med seg inn i studio. Kloster-Jensens gitarvegger støttes opp av strengene til blant annet Robert S. Burås. Ellers er instrumenteringen langt mer høytmælende her, selv om det fremdeles på langt nær er våken rock vi prater om.

Men alt er ikke rock med messende gitarvegger. Et innslag som My Garden er eksempelvis fullstendig nede, kun drevet av Fivels stemme og et stille piano. Denne variasjonen i låtmaterialet er befriende friskt og hindrer at kjedsommeligheten setter inn. Snart er Frode Fivel og kompani tilbake i et lett trippende rocklandskap. Dette er aldri musikk for sorte skinnklær, men i stedet låter det som et noe snillere Ricochets på en lat sommerdag.

En illustratør som undertegnede mener snart kan spise bringebær med de store – Kaaregutt – har laget et enkelt, men smakfullt, cover til dette albumet og følger opp en strekprofil som ikke står tilbake for noen. Kan bli spennende å følge denne gutten videre.

Likevel er dette kanskje kun en digresjon for mange. Det er musikken som teller. Låtmaterialet som Frode Fivel viser frem på dette albumet er sterkt. Det er enda ikke en ren klassiker han har jobbet frem, men det uttrykket han har kommet opp med er likevel såpass sterkt at det er verdt sin vekt i gull.

Som en outsider har Fivel kommet opp på siden, og kanskje forbi, flere av landets bedre låtskrivere. Oppsummert: En deilig overraskelse i høstmørket.