Babylon Rockets – Falsk rock

Og med The Darkness som årets stjerneskudd på rockstammen, skulle en tro at alt lå til rette også for dette bandet. Fengende er kanskje resultatet, som ikke nødvendigvis er ensbetydende med at det låter bra.

Ingen sammenligning for øvrig, men med Mötley Crües bok The Dirt friskt i minne, er det i utgangspunktet ikke vanskelig å være positivt innstilt til Gemini Five. Gudene skal vite at litt god gammaldags rock’n’roll med begersvinging som motivasjon er lett å bli forført av.

Svenskene har helt sikkert også lest denne boka og drømt om å leve livet som hardbarka rock’n’roll-stjerner. De forsøker i hvert fall veldig hardt å gi inntrykk av å være nettopp dét. Hvilket understrekes med scenenavn som Tin Star, Hot Rod, Slim Pete og Snoopy. Fiffig.

Stilen er også til stede i musikken. Den kommersielle produksjonen like så, mens riffene og melodiene begge låter riktige. Det er bare det at Gemini Five høres gudsforjammerlig tannløse ut i all sin iver. Med et image som et ordentlig partyband med glampåvirkningen stilt inn på maks, skulle en tro musikken også var innom litt fest og artighet. Men i motsetning til sammenlignbare The Darkness, får en bare ikke lyst til å spille luftgitar slik som slik musikk av denne typen bør innby til. I stedet sitter vi tilbake med ekle flashbacks tilbake til grupper som Poison (som liksom var rock’n’roll), som mest av alt besto av glatt posering fremfor moro med gitar.

Babylon Rockets lyder dermed egentlig svært kalkulert og gjennomkommersialisert. Og helt i utakt med rockens sanne natur. Energien er falsk, mens attituden ikke fremstår som spesielt mer ekte. Gemini Five virker mer som et boyband med gitarer og rockimage. Det er nettopp dette som skinner så til de grader igjennom på denne platen. Kanskje er det sånn rocken ser ut om du bare putter det på et glansbilde, men essensen av rock er noe helt annet. Det seg være partyrock eller ikke.

Kanskje hadde en noe råere produksjon hjulpet på det ellers så glatte inntrykket. Men med låter som riktignok kan virke fengende, men som mangler ryggrad og holdbarhet, blir Gemini Five stående igjen uten ære. Det er forståelig at de gjerne vil bli rockstjerner, men kunne de ikke ha vært litt mer opptatt av å skrive bra låter i stedet for å se bra ut på bilder?