Mektig Madrugada

Rockerne fra nord har siden juni kastet mørke skygger av melankoli over konsert-Norge. De har også rukket et par avstikkere til Tyskland og England, og høstet gode kritikker jevnt over. Derfor var det forventningsfulle fjes som sto tettpakket foran scenen. Bandet svarte med å levere en depressiv, mørk og mektig forestilling, der de i løpet av en time og tre kvarter serverte 20 eksempler på at de er et av Norges største band.

Timen før soloppgang startet med Ivory Town, som kom som en seig og mørk masse ut av høytalerne, etterfulgt av Hands Up, I Love You. Materien festet et jerngrep rundt tilhørerne som det var umulig å komme seg ut av, og grepet ble ytterligere strammet til av Running Out Of Time, Frontman, Seven Seconds og Billy Pilgrim.

Den ene låta kom ut mer intens og mektig enn den andre. Madrugada er og blir et utrolig godt liveband, og det er vanskelig å finne ord som passer til å beskrive den intense stemningen rundt rockemaskinen.

På vei ut overhørte denne anmelderen en fyr som mente at Høyems stemme minnet om Johnny Cashs mektige vokal. Å sammenlikne Høyem med verdens største mannlige vokalist er vel drøyt, men Høyem har en uvanlig stor stemme. På sanger som Vocal, Ramona og Majesty får man virkelig frysninger nedover ryggen. Akkompagnert av Frode Jacobsens følelsesladde bass, den energiske gitaren til Robert Burås og Simen Vangens kraftfulle trommer, er Høyems stemme i sitt rette element.

De som ikke fikk sett Madrugada denne gangen, bør absolutt benytte anledningen 7. februar, da gruppen holder ekstrakonsert på Rockefeller.