Gallowsbird’s Bark – En positiv overraskelse

Første gang man setter denne platen i spilleren kommer det ene gispet etter det andre. Har egentlig søskenparet bak The Fiery Furnaces tenkt seg godt om før de tok med alle disse krasse venstresvingene i lydveien? For soundet denne gruppen fører er noe helt for seg selv.

Men det er rock de spiller. Selv om de operer innenfor et relativt skrudd, og på alle måter merkelig uttrykk. Låtene følger ikke vanlige ”regler” for hvordan man skal bygge opp låter, og hvert enkelt bidrag er derfor meget interessant å følge med på. Noe av låtmateriale har røtter i popvisesangen (Rub-Alcohol Blues), mens andre bidrag snur på hælen og er så skranglete som det nesten er mulig å få (Asthma Attack).

Det blir til at man klapper, gisper og synger om hverandre etter hvert som denne platen gjør fra seg. Platen er ikke alltid like lett å følge med på, og det kreves derfor en del av deg som lytter. Men når man først har ristet av seg forutinntattheten og får oversikt over platen, får en tilbake den innsatsen i mangfold.

Undertegnede tror faktisk at dette er en av de morsommere skranglerock platene han har hørt i år. Og den konkurrerer derfor med Enons flotte Hocus Pocus om å være platehøstens store varp. Det er egentlig bare å spenne på seg skoene, og sette av sted mot en platepusher med respekt for seg selv. For en investering i denne lille sjarmbomben av en utgivelse, er vel anvendte penger.