Mohr – Oppløftende fra Mohr

Mohr er oppfølgeren til Gode Venner fra 1998 og Resten Av Livet fra 2000. Om det er dette som skal til for å løfte bandet opp fra jungelen av mer eller mindre dyktige band som opptrer på småscener rundt omkring i landet, skal være usagt. Det er ikke en enkel sjanger Mohr har utspring fra. Det finnes et utall av viserockere med norske tekster her i landet, og det er sjelden de blir noe stort mer enn populære studentband.

Musikalsk er dette et godt håndverk. Særegenheten er vanskelig å spore, men det er behagelig å høre på. Tekstmessig er kvaliteten variabel, for eksempel er åpningssporet En lite spennende, og det samme gjelder Jeg Betaler, mens på En Dag Vi Ikke Kan Kaste Bort beveger vokalist Emil L Mohr seg med en naturlig eleganse over en tekst med god oppbygning og flott sammensetning. Også Ingensteds har disse kvalitetene, rent tekstmessig.

Mohr er et album som absolutt fortjener mer oppmerksomhet enn det bandet har vært tildelt så langt. Men dessverre er det markedet som bestemmer, og derfor blir dette likt mye annet som er gjort før. Naiv lykke er oppskriften svært mange bruker innen norsk viserock, så skal Mohr ha mulighet til å gjøre seg bemerket, må særegenheten inn både tekstmessig og musikalsk.

Som lytter vil nok de som trives med denne sjangeren ha mest utbytte av denne platen, og de står på ingen måte tilbake for andre tilsvarende band.