Singles 1992-2003 – Utvilsomt middelmådig

No Doubt har gjort det stort. De har tatt sin lette ska overraskende langt, også etter det massive kjøret etter Tragic Kingdom. Gruppene har levert et knippe gode poplåter, som på mange måter kommer til å bli stående som en sentral del av det lydbildet som gjorde seg gjeldende på 90-tallet.

For hørte du på radio eller så på MTV siste halvdel av forrige tiår, så har du hørt det som er på denne utgivelsen. Monsterhits som Just A Girl, Don`t Speak og den nye singelen deres; coverversjonen av Talk Talk sin klassiker It’s My Life er med her. Det samme er den ekstremt slitsomme Hey Baby det forrige studioalbumet deres; Rock Steady.

Ikke bare er dette kuttet slitsomt, etter noen repetisjoner blir den direkte uutholdelig! Forhåpentligvis kommer den heller aldri til å bli husket som noe annet enn et grusomt feilskjær av en låt. Når man krysser et stykk masete Gwen Stefani med en direkte grusom beat, kan ikke resultatet bli stort annet enn en blemme. En vemmelig opplevelse som fikk altfor mye spilletid når den kom, og som på ingen måte fortjente det. Huff!

Egentlig gjenspeiler denne låta mye av problemet til No Doubt som gruppe. Hvis ikke Gwen Stefani gjør en god figur, er ikke bandet noe videre tess. Uten henne er No Doubt rett og slett et kjedelig band, uten fylde og særpreg.

En og annen godbit har de selvfølgelig å vise til, i tillegg til de forannevnte suksess-singlene. Det vil si bidrag som Sunday Morning, Spiderwebs og Excuse Me Mr., men det holder ikke i lengden. Gruppen har ganske enkelt ikke nok gode låter til å være spennende i mer enn korte glimt.

Men alt i alt kan man plukke med seg denne samleren når den kommer på salg. Ene og alene fordi at når Gwen Stefani har dagen, er hun en juvel blant annen frontfigurgråstein.