Drama – Svak svensk goth

Det er ingen skam å like goth eller gothinspirert musikk. Det er riktig nok en utsatt sjanger der det ofte er problematisk å lande på riktig side av streken mellom det som fungerer og det som høres fullstendig latterlig ut. Svenske Beseech har desverre lite nytt å komme med. Men det som langt verre er: de har nesten ingen gode låter. Bandet forsøker så godt de kan å låte dystre og deprimerte ut på Drama, men musikken ender isteden opp med å være deprimerende av helt andre grunner.

De to vokalistene Erik Molarin og Lotta Höglin synger begge helt greit og er begge veldig typiske for sjangeren uten at noen av dem imponerer. Molarin låter helt greit, men forsøker til tider å skremme vannet av lytteren, uten at effekten blir noe mer enn noen lattermilde rykninger i overleppen. Helhetsinntrykket blir uansett ødelagt av et låtmateriale som ikke holder mål. Uten bra låter og gode vokalister nytter det ikke med feite gitarer, stødige keyboardpartier og god produksjon – hele greia renner ut i en sjø av mascara og plastikktristesse.

At gothrock både er pretensiøst og pompøst trenger ikke være negativt – gothrock og gothkulturen i seg selv etterstreber i bunn og grunn en eskapistisk attityde. Men selv for en anmelder som faktisk brukte store deler av slutten av forrige tiår til å grave fram obskure gothrockband blir dette produktet vanskelig å svelge – ikke minst på grunn av vokalen.

Sannheten er at man kan gjøre langt bedre kjøp enn Beseech hvis man er interessert i sjangeren.