Medicine Man – Noe anonym forsmak

Sarah Nebel fra Lillestrøm er tilbake i gamlelandet etter noen år i Los Angeles der hun har jobbet som musiker, skuespiller og filmstatist. Her hjemme har vi knapt nok hørt om henne, men med tanke på det hun har oppnådd i USA er det vel bare et tidsspørsmål før hun også her er på alles lepper.

Debutalbumet er allerede ferdig mikset og ligger klart i påvente av en endelig releasedato. I mellomtiden får vi nøye oss med Medicine Man. Det dreier seg om en nokså sørgmodig og pompøs ballade som åpner spinkelt og vokser seg rørsligere i løpet av de knappe fem minuttene den varer.

Nebel synger vakkert og arrangementet er preget av hennes eget pianospill, men også av Tanja Orning og Danile Dalnokis strykere samt Nils Stina Aasheims utfyllende gitarer. Refrenget repeteres litt for mange ganger, og er heller ikke overvettes interessant, noe som gjør det til denne singelens klart svakeste punkt.

Sarah Nebel har en stemme og en måte å synge på som minner en del om Tori Amos. Likheten blir jo ikke mindre av at hun også trakterer pianoet på samme følsomme måte som sin heltinne. Det er ikke forbudt å ha en bra stemme og synge triste sanger med pianokomp. Men hun vil kanskje tjene på å svinge utenom de mest iøynefallende Amos-klisjeene i fremtiden.