Fugentpecker – Norsk stonerrockere med en vei å gå

Norske Fugentpecker har tidligere gitt ut fire EP-er, og vil med den selvtitulerte debuten en gang for alle plassere seg på det norske rockkartet.

Frontfigur Oliver Simon Madsen vrenger ut av seg hese stikk og spark til kjærester og tilværelsen generelt. Skal man tro låtenes innhold har Fugentpecker levd et hardt og innholdsrikt liv, så langt. Så det spørs om bandet har særlig godt av en stjernetilværelse.

Fugentpecker er hardtslående rock med gitaren som særlig sentral. Den har et jevnt driv, og uten noen store låter som skiller seg ut fra mengden blir det hele en monoton affære. Tendenser til godlåter kan dog oppleves mot slutten av platen. Blant annet er Fall-Out Rock’n’ Roll en god rocklåt med et fint driv og tøffe rytmeskift. Lie Of The Year begynner også bra med et rått riff, men som faller fort og blir derfor aldri den helt store høydaren.

Jevnt over er dette en brukbar rockplate, men med en uferdig produksjon som faktisk passer fint til musikkstilen. Men bidrag som Robot Song, Granny Says og Signifying burde gått gjennom musikkvernen en gang til før de ble spilt inn. Det er altså kvaliteter å spore her, men låtene virker noe uferdige. Dermed mistes noe av ekstasen over å legge en tøff rockskive i spilleren.

Dersom bandet har som mål å legge verden for sine føtter bør det først og fremst jobbes mer med låtmaterialet. Musikken bør dessuten bli tettere; bass og trommer bør få slippe bedre til. Gitar er nemlig ikke alt, selv ikke innenfor rocken.