Haunted Holiday – Kjellerpop med stratosfæriske kvaliteter

Da de utga sitt debutalbum for noen år tilbake tilhørte de den første bølgen i den nye våren i norsk musikk. Når de nå kommer tilbake med et album i den nye norske rocken er det ikke med liten spenning man legger Haunted Holiday i spilleren – vil de klare å holde stand med sitt nakne uttrykk?

Det virker ikke å ha skjedd særlig mye med bandet siden vi hørte fra dem sist, de sverger fremdeles til det spontane i lo-fi uttrykket de manet frem på debuten, selv om et spor som Crazy Dean kommer nært debuten. Det enkle kompet på et lite trommesett og søte gitarlinjer legger seg som en lett sommerdrakt rundt de søtnaive ordene til Lisa Lundkvist. Det var kanskje noe usikkert om de ville klare å holde det begrensede uttrykket sitt friskt såpass lang tid etter debuten sin, men ved hjelp av en velutviklet teft for melodier og tydelig sammenkjørt band, har de klart å skape en enda bedre plate enn debuten.

Det beste våpenet denne gangen er melodiene. Bandet har lagt fra seg sin mer paniske punktilnærming vi hørte på deler av debuten til fordel for enda bedre låter og adskillig bedre arrangementer. Det er ikke til å komme utenom at bandet har lært mye siden forrige gang vi hørte fra dem. Låter som Return To Sender og Peace Of Mind er på en og samme tid både pompøse og enkle. Denne blandingen er overraskende effektiv og resulterer i et knippe låter som gjør Haunted Holiday til en vinner i den norske rockjungelen i år.

Der man før lettere kunne trekke paralleller til ikoner i musikkhistorien, som Velvet Underground og The White Stripes, er det nå adskillig vanskeligere å gjøre det samme. Hello Goodbye har begått noen av de samme grepene som Dadafon på sin nye langspiller Harbour. Der mange av deres samtidige låner av sitt kildemateriale uten å gi noe særlig tilbake, klarer de to bandene å gi like mye tilbake. Det blir troverdig og ektefølt musikk ut av dette og det lover unektelig bra for fremtiden.

Hello Goodbye trenger definitivt ikke si adjø på lenge; med sitt minimalistiske uttrykk makter de å sette mer på hodet enn man skulle tro var mulig. Et anbefalt kjøp for alle med sans for gode melodier og skakkspilt pop.