Crowning Glory – Flink melankoliker

KingBathmat, eller John Bassett som han egentlig heter, har gått livets musikkskole. Etter at han brutalt ble dumpet av sin tyske kjæreste som 18-åring, bestemte han seg for å bli musiker. Det har resultert i en solid mengde havarerte bandprosjekter og ditto nedturer, før han nå er klar med sin andre soloplate Crowning Glory. En skive han både gir ut og promoterer selv.

På samme måte som et av Norges beste usignede band, Gazpacho, er KingBathmat først og fremst et internettprosjekt. Han kan skryte av å blitt lastet ned en respektabel mengde ganger. Og ikke minst av å ha fått mange fine tilbakemeldinger på musikken sin fra forskjellige publikasjoner verden over.

Det er også helt klart noe ved denne musikken. Den er ukomplisert, sår og på alle måter særdeles behagelig lytting. Hvilket vil si at har man gått på en følelsesmessig kilevink i løpet av livet, så vet man hva mannen prater om. Flotte melodier som snirkler seg rundt i hodet ditt for å finner frem blå følelser er fundamentet for platen.

Selv om Crowning Glory er en fin deppeplate savnes den perfeksjonert progresjonen som tar platen steget videre. Det vil si det drivet som for eksempel Radiohead, og tidligere nevnte Gazpacho, har levert på sine plater. Låtene på denne skiva blir i sammenligning mer lettvektere med et uforløst potensial i bunnen. Såret og utrøstelig spellemann til tross: han har litt igjen før han fyker helt til topps.