Tunaskolan – Punk og politikk

Det er ikke lenge siden Bear Quartet leverte et av fjorårets beste album i Sverige. Angry Brigade står heller ikke alene i diskografien til dette glitrende bandet som har utgitt et titalls tidvis strålende plater på den andre siden av grensa, men som knapt finnes på import her hjemme. Mattias Alkberg er vokalen i dette fantastiske bandet.

Etter å la Tunaskolan rulle en stund i spilleren, går ikke lang tid før nakkehårene står til værs, når bandet avslører sin pønkidealisme og raser frem med en skive som lukker omslaget med ”//Spela högt, dansa fort / Garanterat synthfritt//”. Deres enkle rock vil sannsynligvis ikke redde verden på noen som helst måte, men med en stemme som Alkberg i front og et intenst elektrisk rockband rett bak bør det likevel bli en rensende opplevelse for folk med sans for band som Ebba Grön, klassisk punk og rent sinne.

Hele albumet oser opprør, gjør-det-selv-mentalitet og historier fra folkehavet. Omslaget er et bilde av Babylons fall, teksten går i ett og de bruker kun svart/hvitt. De forteller like gjerne historier om fyllskaller som gjør opprør mot staten og systemet. I Don Quixote tar de til barrikadene, mens de vender like gjerne ryggen til hele punken med låta En Hotbild.

Noen vil sannsynligvis påpeke at dette ikke er punk. Nei, Mattias Alkberg BD har ikke mye til felles med verken Green Day eller andre amerikanske nypunkere. Men dette albumet er punk på samme måte som Television, The Talking Heads og Pere Ubu var og er det. Så lenge man har idealismen og tankesettet bak strengene, spiller det egentlig ingen rolle hva det hele ender opp i.

Etter en rekke gjennomlyttinger de siste dagene vokser ikke Tunaskolan inn i stjernehimmelen slik man gjerne kunne håpe – det er ikke like mange detaljer bak lydveggene som på de beste skivene til Bear Quartet. Likevel er dette en av de mest solide rockeplatene som har blitt sluppet så langt i år og kan anbefales på det varmeste!