When We Come To – Interessant, men noe tamt

Det å slå gjennom som en singer/songwriter, det å nå ut til massene ved hjelp av en kassegitar og tekster om sitt eget liv, er omtrent like lett som det er å dytte en sumobryter overende. Mindre gode slår gjerne gjennom uten helt å fortjene det, mens de geniale dessverre aldri blir oppdaget. Musikeren Michael Miller er på sin side så absolutt en dyktig artist, men kanskje ikke helt på det nivået som behøves for å komme gjennom det trange nåløyet.

When We Come To inneholder artige tekster og tidvis flotte melodier, Miller har en fin og sår stemme som definitivt kommer bra ut her, men albumet mangler likevel litt – den lille prikken over i-en. Det særegne, den ene detaljen som ville fått ham til å stå litt mer ut fra resten, kunne med fordel ha vært tilføyd produksjonen.

De fleste av låtene er melankolske, såre og lavmælte. Men i noen spor drar han låtene i en retning som må puttes i kofferten med poplåter. The Ballad Of Mr. George And Miss Jenny er eksempelvis platas livligste låt. Det er også her Miller er på sitt beste. Her trekker han inn mandolin, ukulele og tuba, og gir musikken det lille ekstra den så sårt trenger. Bare synd han ikke gjør det på flere av låtene. Selv om teksten ikke akkurat er så positiv og trivelig på dette bidraget, så gjør det seg med litt mer trøkk og variasjon i lydbildet.

Michael Miller har en uvanlig flott stemme; en drømmende og på et vis filmatisk vokal. Han scorer også en del poeng på tekstene sine. De fleste omhandler riktignok håp i en litt trist og hard hverdag, en situasjon mange kolleger blant menn med kassegitar synes å befinne seg i. Men denne karen synger også om det å røyke litt ulovlige stoffer, mens det ellers er tendenser til seksuelle drømmer og fantasier å spore her. Sånt er vanskelig å se i en melankolsk setting.

Miller er helt sikkert inspirert av både Tom McRae og Jeff Buckley, men det å bli sammenlignet med disse størrelsene kan synes urettferdig mot alle parter. Michael Miller har nemlig musikalske kvaliteter over gjennomsnittet, og han leverer gode låter.

When We Come To er absolutt en fin utgivelse, men hvorvidt Miller har det lille ekstra som trengs for å kunne leve av musikken synes dog noe uklart. Men en klapp på skulderen og lykke til skal mannen i det minste få etter dette…