Shedding Skin – Smukk debut

Samsaya har rukket å bli en aldri så liten hype før hun nå gir ut sin første langspiller i form av Shedding Skin. Og selv om hun ikke på noen måte finner opp hjulet på nytt på denne platen, er det ting denne unge damen gjør som er verdt å ta med seg. Mye fordi det er uredde og underholdende toner som blir presentert.

For i stedet for å lene seg utelukkende på en tafatt R’n’B-pakke, prøver Samsaya å stå på flere sjangerbein. Det vil si hyggelige fremstøt mot hip-hop, lettrock og en smidig soulvinkling som fungerer fint på en ukomplisert måte. Man trenger altså ikke en musikkforståelse av en annen verden for å slutte at dette er en musiker som har potensial til å bli veldig bra med tiden.

Samsaya er innehaver av en behagelig stemme og en langt fra avskrekkende mikrofonflyt. Når sant skal sies, er den en liten evighet bedre enn den Christine kom i skade for vise frem på fjorårets debut Knekt. Kanskje ikke all verden av et kvalitetsstempel, men stadig det eneste reelle referansepunket vi har om kvinnelige rapere med egen plate her til lands.

Nedturene på albumet er ikke mange. Men dessverre kan det samme også sies om andelen av klokkeklare høydepunkter. Øyeblikk som kunne gjort dette til en umiddelbar milepæl, mer enn et lovende debutprosjekt, mangler. Enden på visen blir at det er hyggelig å befinne seg i selskap med albumet, men at behovet for å høre dette om igjen ikke er overhengende stort.

Savnet av låter som markerer seg som utpregete eller minneverdige demper noe av jubelen den jevne sounden platen fremkaller. Forhåpentligvis makter Samsaya å få ut mer av potensialet sitt fra en scene enn det hun presterer her. Noe som heller ikke ville vært å forakte. Med det kunne intensiteten, så vel som interessen hos lytteren, kanskje holdes oppe litt lenger.