Afrodisiac – Brandy på vei opp

Moderne R&B kan være fryktelig kjedelig og intetsigende. Men det kan også være svært bra og interessant. I utgangspunktet fremstilles Brandy som hvilken som helst amerikansk kvinnelig R&B-artist, slik vi har sett dem komme og gå i en årrekke nå. Gjennom sin karriere har hun med sitt nye album tatt steget fra den første til den andre gruppen. Forskjellen på henne og de fleste andre som opererer innenfor dette segmentet er at innholdet på Afrodisiac er riktig så fascinerende og delikat utformet. Brandy skinner med andre ord lysere og klarere enn de fleste andre stjernene på R&B-himmelen i 2004.

I likhet med Tweet og hennes tidvis geniale Southern Hummingbird fra 2002, makter også Brandy å tilføre den allerede overeksponerte sjangeren – med altfor mange mer eller mindre identiske utøvere – et personlig tilsnitt. Noe som har resultert i en overraskende god utgivelse fra den kanten.

Afrodisiac vinner først og fremst på at låtmaterialet som ligger i bunn i utgangspunktet er like solid som det er variert. Videre scores det på at alt fra fremførelse til produksjon er ivaretatt til ytterste lille detalj. Brandy Norwood (som er hennes egentlige navn, red.anm.) synger godt og viser gjennom dette albumet at hun nå er en moden artist som vet hva og hvor hun vil med musikken sin.

I et bidrag som Timbaland-produksjonen I Tried (med sample fra The Clansman signert selveste Iron Maiden!) tangerer Brandy det beste denne sjangeren har bydd på gjennom de siste årene, mens hun i singelsporet Talk About Our Love (med Kayne West) viser innsikt i at hun også kan gjøre soul på den gode gamle syttitallsmåten.

Men disse låtene er langt fra de eneste som er verdt å trekke frem fra dette solide albumet. Strøkne Sadiddy (albumets beste enkeltspor), lekre Come As You Are, friske Finally og det lavmælte personlige avslutningssporet Should I Go (bygget på temaet fra Coldplays Clocks) gjør eksempelvis også sitt til at Afrodisiac sett under ett kan karakteriseres som en juvel i den uendelige strømmen av R&B-utgivelser som dukker opp om dagen. Legg til at de øvrige låtene på platen heller ikke er å forakte, og det er vanskelig å finne noe å trekke nevneverdig for her.

Så til tross for et like glattpolert og uoriginalt, dog sexy, image likt de fleste av hennes medsøstre innenfor R&B-segmentet, makter Brandy å stå frem som en selvstendig artist med stor musikalsk troverdighet. Afrodisiac er med andre ord et bunnsolid album og kanskje det beste sjangeren har hostet opp siden nevnte Tweets to år gamle verk. Imponerende!