Høylytt sørstatsrock i skjærgårdsidyll

(Odden, Quartfestivalen, Kristiansand – tirsdag 6. juli 2004)
Foto: Frode Jørum (frode@panorama.no)

My Morning Jacket skulle egentlig besøkt Quarten i fjor, men avlyste dessverre. Det gjorde de virkelig opp for i år med et inspirert og fulltent sett av en annen verden. Deres uttrykk har på plate vært fine møter mellom den skakke indierocken til Neutral Milk Hotel og klangrommene til Neil Young. På scene derimot er det tidvis en helt annen affære som utspiller seg.

Færre detaljer, mer driv
Dette bandet trykker på med et driv som kombinerer musikken til The Band med drivet til Lynyrd Skynyrd og elektrisiteten til Spaceman 3. De forlater den detaljrikdommen de har gitt sine album, men tar det igjen i rent trøkk. På It Still Moves var noe av det mest besnærende i fusjonen mellom klokkeklare harmonistemmer og full blåserekke med bandets dønn ærlige rootsrock.

Det som imidlertid sjokkerte mest denne kvelden var det dronende rockøset bandet satte frem fra første sekund.

Flere låter ble strukket ut av sin første drakt og endte opp som elektriske vegger som bandt publikum fast. De klarte også å sette trøkket i baksetet og heller mane frem vakre steelgitarer og herlige stemmer frem fra instrumentene sine. Men selv i de mer tilbakelente øyeblikkene lå dynamikken i bånn av musikken og det hele føltes både mektig og allestedsnærværende.

Ønskes velkommen tilbake
Det hele endte i et fresende rockhyl med et lite, men entusiastisk publikum fremfor scenen på Odden. My Morning Jacket kastet seg rundt på scenen med hår flagrende gitarer, hylende og på skjelvende ben. I det den siste fliken av feedback slintret seg ut av høyttalerne, gikk bandet smilende av steds til sitt mytiske rocklandskap. Vi ble etterlatt likevel med en betryggende strofe; ”- We’ll see you soon”. Det håper vi virkelig – for dette var bra!