((Bendiksbukta, Quartfestivalen – torsdag 8. juli 2004))
Foto: Frode Jørum (frode@panorama.no)
Etter å ha blitt hauset opp av hele verdens musikkpresse gjennom det siste året er det blitt knyttet mange forventninger til bandet og denne konserten var intet unntak. Selv med dårlig vær hadde det møtt opp godt med folk for å se den skotske kvartetten. De gjør ikke særlig mye ut av seg på scenen, men de øser ut spilleglede og inspirert rock mot et hengivent publikum som er raske med å våkne av regndvalen de har befunnet seg i.
Med kun èn debutplate bak seg er det ikke alle som klarer å krysse over til den store scenen; et godt band som The Von Bondies klarte det dessverre ikke. Mange rockeband er for godt vant med de små klubbscenene at de ikke utnytter den plassen de har tilgjengelig når de først får sjansen til det. Når Franz Ferdinand tar scenen, er det med det for øye; utstyret deres kunne fått plass i et vanlig gutterom. Men, de kompenserer for det med et glimt i øyet, uanstrengt koreografi styrt av frontmann Alex Kapranos og et driv som ikke ødelegges av tomt snakk mellom låtene eller stadig fikling på instrumenter eller effektpedaler.
Deres debutalbum har gitt rockmusikken en moderne klassiker i den fine Take Me Out, men hele albumet er en samling med strålende melodier og nye ideer. Den kraftige This Fire viser hvilke gitarvegger bandet kan vise til når de føler for å legge litt makt bak sine strålende popmelodier. De har en vinkling til låtskriving som fremstår som betraktelig mer interessant enn det flere av det deres samtidige klarer. Og for en gangs skyld kan et britisk band kanskje gjøre seg fortjent til den massive opphausingen. Det viser de blant annet med den lekne måten de rekonstruerer nettopp Take Me Out fra et landskap befolket av The Strokes til å bli en svingrik og riffende rocker av klasse.
De avslutter med den strålende Darts Of Pleasure som både fungerer som et naturlig klimaks og som en ærlig hyllest til et begeistret og regnvått publikum, ”I know that you will surrender / I want this fantastic passion”. De har klart å befeste seg som et av de bedre bandene både på scene og på plate og det kan raskt vise seg å bli utrolig interessant å følge dem videre; det er nok folket i Bendiksbukta enige med oss i.