Savin Hill – Tiltalende men noe monotont

Dropkick Murphys opprinnelige vokalist fra midten av nittitallet, Mike McColgan, henger fortsatt med i svingene. I hans nye band Street Dogs har blant annet slådd seg sammen med Dropkick Murphy-trommisen. Under sitt nye navn er de nå ute med sitt første album Savin Hill. Rent stilmessig er det ikke mye som har forandret seg hos den gode McColgan.

Savin Hill er et rent og skjært punkalbum av sorten god gammeldags gatepunk. Et heftig driv dominerer hele veien, mens gode riff og enkelte voldsomt fengende refrenger gjør låter som Cut Down On The 12th, Fighter og Justifiable Fisticuffs til umiddelbare vinnere som det er fryktelig vanskelig å motstå.

Det er ikke vanskelig å høre hvor McColgan har sitt musikalske opphav, Boston-lyden er der absolutt. Smaken av øl likeså. Men resultatet låter ikke like irsk som vi – på godt og vondt – kanskje kunne ha forventet fra den kanten. Savin Hill har nok en tendens til å bli litt monoton i lengden, for her er det er mye likt å spore i oppbyggingen. Men inn i mellom kommer ”ballader” som 2 Bottles og gir et etterlengtet pusterom.

Mike McColgan har absolutt en stemme som hører hjemme i denne type musikk. Uten å være veldig spektakulær kler den også lydbildet godt og vice versa. Produksjonen er like så godt utført og Savin Hill blir således et godt gjennomført håndverk.

Men dessverre inneholder platen en del anonyme låter som lett forsvinner i mengden. Oppsummert kan derfor ikke dette karakteriseres som et fantastisk album, men som definitivt er tiltalende likevel.