Categories: Plater

Niño Rojo – Støvete delikatesse

Med sin følelsesladede og svært så voksne røst åpner Devenda Banhart Niño Rojo med de nakne og sarte tonene av Wake Up, Little Sparrow. Som på forgjengeren er lydbildet her som gjennom resten av platen akustisk massivt, med en tydelig kulturell forankring i tredvetallets USA. Det har en sammenheng med at Rejoicing The Hands opprinnelig var ment å bli et dobbeltalbum, men som først med Niño Rojo kan betraktes som et fullendt produkt (se for øvrig opp for den doble vinylutgaven som slippes senere i år og som består av begge platene).

Født i Texas og delvis vokst opp i Venezuela, entret den skjeggete tyveåringen Devenda Banhart scenen for to år siden scenen med debutalbumet med den ikke direkte beskjedne tittelen Oh Me Oh My… The Way The Day Goes By The Sun Is Setting Dogs Are Dreaming Lovesongs Of The Christmas Spirit. Allerede da kunne vi altså tydelig se den ironiske undertonen som siden har preget Banharts tekster. Slik er det også med Niño Rojo, som selv om det er spilt inn samtidig med forgjengeren likevel står stødig som et selvstendig produkt.

Låtene som utgjør Niño Rojo er alle av det støvete slaget, og produksjonen er mindre orkestrert enn hva som var tilfellet på Rejoicing The Hands. Med det menes at de er bygget opp gjennom en heller naken produksjon, men som fremhever Banharts tilstedeværelse gjennom mannens stemme og kassegitar. I likhet med XL Recordings-kollega Jack White fremstår også Devenda Banhart som en musiker som makter å få frem så uendelig mye mer enn hva de enkle låtene her i utgangspunktet skulle tilsi. Less is more, med andre ord.

Videre er Niño Rojo en plate som styrkes for hver gjennomlytting. Låtene er proppfylte av små delikate detaljer som bidrar sterkt til å fremheve albumets strukturelle oppbygging. Resultatet er seksten låter som passer sammen som hånd i hanske. Og selv om det gjennom musikken som presenteres her ikke er vanskelig å trekke linjer til arbeiderne på bommullsmarkene et sted i de amerikanske sørstatene en gang på tredvetallet, er Niño Rojo likevel et moderne folkalbum for det nye årtusenet.

Paul A. Nordal

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago