Reise, Reise – Litt over middels – igjen

Reise, Reise er i likhet med Mutter en kvalitetsmessig berg-og dalbane. Albumet åpner strålende med tittelsporet Reise, Reise, som har mye til felles med typiske ”rolige” Rammstein-låter som Seemann, Klavier og Sonne.

Deretter følger den strålende singelen Mein Teil. Historien om kannibalen som satte inn kontaktannonse i Tyskland for en stund tilbake er selvsagt for god for at Rammstein kan la den ligge, noe som også gjenspeiler den genialt groteske teksten.

Etter den fabelaktige åpningen dabber det av en stund med Dalai Lama, Keine Lust og Los, før det hele tar seg opp igjen med ironiske Amerika, med det komiske refrenget We’re all living in America, Coca Cola, WonderBra og stadionrockeren Moskau.

De resterende fire låtene holder svært variabelt nivå, noe direkte uoriginalt som refrenget i Stein Um Stein , og noe råtøft som refrenget i Morgenstern. Som i grunnen viser dagens Rammstein i et nøtteskall.

Som oppsummering kan vi konkludere med at Rammstein har et vanvittig potensiale til å lage ekstremt gode hardrocklåter. Det har bandet bevist gjennom alle sine utgivelser. Vi kan bare nevne Heirate Mich, Rammstein, Du Hast, Sonne, Mutter, og en rekke andre som eksempler på Rammstein på sitt beste.

Hadde bandet imidlertid hatt tålmodighet til å vente, og slå sammen Mutter og Reise, Reise og samlet de beste låtene på ett album og droppet fyllekalklåtene, hadde vi stått over en udiskutabel klassiker. I stedet sitter vi tilbake med to litt over middels album. Det er skuffende, spesielt med tanke på Rammsteins tidligere meritter med nevnte Herzeleid og Sehnsucht.