It’s Already Written – Dårlig avskrift

«Houston, du har et problem». Det er unektelig billig å skrive om et av historiens mest kjente sitater for å beskrive denne platen (de av dere som ikke vet noe om dette bes snarest om å lese litt historie). Men det oppsummerer fint inntrykket av denne amerikanske r’n’b/hip hop-duden sin første langspiller, It’s Already Written.

Platen starter med Houstons eneste virkelige trumfkort, singelen I Like That, der Chingy, Nate Dogg og I-20 hjelper ut med rimlegging. For å være en skreddersydd listebanger er dette slettes ikke ille, og det er lett å se for seg at dansegulv over hele verden fylles opp når denne låta fyres opp.

Men herfra og ut går platen i bratt utforbakke musikalsk. Fra en forholdsvis tempofylt start tar Houston strupetak på alt som kunne minne om gøy, bare for å bykse rett ut i et hjelpeløst r ‘n’b-uttrykk. Det duger kort og godt ikke! Han er for eksempel ikke fremmed for å også trekke inn triste dancehall-låter, eller partier med stemmefordreining som hadde vært selveste dronningen på området, Cher, verdige. Sikkert tidsriktig, men likefullt ufordragelig å høre på.

Snill lyd, trauste melodier. og en generelt daff innstilling fra alle de involverte, taler sitt eget språk. For de som kjenner dette språket, og synes oljeslikke toner er å foretrekke, finnes det sikkert noe å glede seg over på denne platen. Andre som mener det skal være trøkk over r’n’b-en deres vil med stor sannsynlighet gjøre klokt i å søke andre steder. Én god låt er nesten aldri nok til å redde et album, noe som også i aller høyeste grad gjelder i It’s Already Written sitt tilfelle. En trist plate.