…Og Barndommen Fortsetter – Småmorsomt, men irriterende

Etter lang tids fravær dukker den sjokoladepuddingspisende fuglen Gullars nå opp i platebutikkene. På …Og Barndommen Fortsetter får vi et gjenhør med de fleste melodiene fra serien, noen i original form og noen i moderne innpakning.

Platen åpner med Gullars og temasangen Indigo Indigo, før DJ Barabass moderniserer lydbildet med den artige Jada Gullars. Ellers gjør Ephemera en grei versjon av Jan Eggums Redd, Trond-Viggo synger om røde hunder og Sgt. Petter bidrar med den passende To Ensomme Cowboys.

Hovedproblemet med dette albumet er at det blir for barnslig for et voksent publikum (til og med for oss som fikk med oss første årgang Gullars på Barne-TV), og for voksent for et barnslig publikum. Og da sitter man igjen med noe som kanskje kan bli en vorspiel- eller eventuelt nachspielklassiker. Det er ikke nødvendigvis negativt i seg selv, men det spørs vel om det var intensjonen bak utgivelsen.

Ikke overraskende preges de instrumentale partiene av en guffen åttitalls synthlyd. Dette er spesielt påfallende på innspillingene fra 1984, og da hjelper det heller lite med remastring. Ellers er Gullars’ falsettstemme noe inni granskauen irriterende, spesielt etter å ha hørt igjennom hele seksten spor.

PS! Det følger også med en bonus-DVD som inneholder tre av de beste episodene, der vi blant annet får oppleve en morsom Sissel Kyrkjebø og engstelig Jan Eggum.