Resta In Ascolto – Sober syngedamepop

I og med at Laura Pausini synger på italiensk blir det vanskelig for undertegnede å henge med i svingene, på grunn av mine fraværende italienskkunnskaper.

Men man kan gjette på at det i stor grad dreier seg om kjærlighet og sterke, sydlandske følelser i tekstene her. Musikken kan tyde på det. Her er følelsesladde ballader og popnumre som vi kjenner det fra ovennevnte Celine Dion (grøss), og en stemme som til tider kan gi frysninger nedover ryggen. For frøken Pausini kan å synge, det er det ingen tvil om.

Dessverre opererer hun i en sjanger som ikke akkurat gir henne noe gratis. I denne båsen finner man mye utskjelt musikk, og Pausini gjør ikke så mye for å heve seg over gjennomsnittsnivået av disse artistene. Dette er svært salgbar popmusikk som vil skli rett inn på bestselgerlister, radiostasjoner, cd-samlinger for voksne, rulletekster for romantiske filmer, og MTVs Amor.

En positiv ting med Laura Pausini er at hun ikke er nødt til å la seg avbilde delvis avkledd for å selge musikken sin. Hun spiller i stedet på sjarm og et søtt ansikt, noe som også står i stil til musikken; søt, sober popmusikk det går tretten av på dusinet.

Dette blir dessverre lett, romantisk italia-kliss, slik vi har hørt det fra for eksempel Eros Ramazotti. Det som redder henne fra katastrofe er de første to sangene, La Prospetta Di Me og Vimini. Hadde enda resten av platen stått i stil til dette kunne mottakelsen blitt noe rausere.

På førstnevnte viser hun en røffere kant av seg selv, mens den andre er en høytflyvende kraftfull vokaldemonstrasjon. Problemet er at det blir for mange av dem, men akkurat denne er verdt å høre på. Resta In Ascolto er en flott plate for den som liker denne type musikk, og hun har en flott stemme som gir henne et ekstra puff. For alle andre derimot, er det bare å riste på hodet og gå videre.