The Beautiful People – Et fascinerende uttrykk

Zoom-vinnerne i The Beautiful People kom i fjor ut med sin andre EP The Beautiful People og fortsetter i grunn der de slapp på debuten Sedated Times. Fortsatt er det en kombinasjon av cathcy melodilinjer og industriell støy som er hovedingrediensene, virkemidlene fuzz, synthstøy og trommemaskin.

Denne utgivelsen viser mer av bredden i bandet, melodiene kommer bedre fram en før, mye takket være at produksjonen er langt sterkere enn ved debuten. Likeså er sangene i seg selv mer tiltalende. Is This Suicide og Justine er begge låter som viser særegenheten i The Beauiful People men som likevel makter å ha en kommersiell appell, industripop kanskje, men sterkt.

Vokalist og frontmann Ådne Meisfjord er nok den store bærebjelken i bandet. Hans intense og smått desperate vokal viser seg å være veldig tiltrekkende, magnetisk egentlig. Det er ikke snakk om en typisk vakker vokal, mer en som kler det musikalske uttrykket svært godt.

The Beautiful People er langt fra noe typisk band her til lands. De er nesten unike i sitt uttrykk, og det er en befrielse å høre dem. Påvirkningen fra engelske band både ti og tjue år tilbake er ikke til å komme foruten, soundet guttene leverer fortjener all honnør og det er tøft å være så kompromissløse så tidlig i karrieren.

Den utrolige live-energien de er blitt kjent for og som definitivt var med på å skaffe dem Zoom-tittelen har ikke nådd helt inn i studio ennå, men de prøver virkelig. Det er ikke vanskelig å høre, men likevel er de ikke helt der ennå. Samtidig er et par av låtene ikke helt på nivå med nevnte to sanger og det trekker også ned.

The Beautiful People er best når de får fram de gode popmelodiene under all støyen.