Time To Fly – Ennå ikke flygedyktig

Foreløpig har ikke Sarah Nebel mottatt overvettes mye respons for sin debutplate Time To Fly. Bortsett fra et og annen medgjørlig terningkast fire, har hun ikke lykkes med å få navnet sitt nevnt så ofte utenfor Lillestrøm sentrum.

Det er kanskje ikke så rart med tanke på at det for tiden er beinhard konkurranse i markedet for låtskrivere generelt, Men det hjelper heller ikke at dette produktet er ganske kjedelig. Selv om det er både pent utført og generelt sett velprodusert, er det forferdelig søvndyssende å høre på .

Nebel satser på klassisk pianobasert melankolsk følelsespop der de opplagte referansene må sies å være Tori Amos og Sarah McLachlan. Likheten er heldigvis ikke så iøynefallende som radiosingelen Medicine Man kunne tyde på, men den ligger der som et spøkelse likevel.

Rett skal være rett, det er pent produsert, sunget og spilt dette her. Problemet er bare at nesten ingen av sangene griper tak og fester seg ved gjentatte lyttinger. Det aller meste har nøyaktig samme tempo og fornemmelse, og bare unntakskvis er det noe som griper litt midt oppi all pianopenheten. Refrenget på We Share The Rain har noe ved seg, men bortsett fra dette og et par andre øyeblikk er det dessverre lite å skrive hjem om.

Det er som om hele platen flyter forbi som en tilsynelatende evigvarende elv av søvndyssende og flat pop. Det var vel ikke meningen, men det er dessverre resultatet.