Ny dag, nye muligheter

Ny dag, nye muligheter

(Rockefeller / John DEE, Oslo – fredag 25. mars 2005)
Foto: Promo

Festivalens andre dag besto av opptredener fra følgende artister:
Rockefeller:
Vreid, Grimfist, Aura Noir, Arcturus og Candlemass.

John Dee:
Slogstorm, She Said Destroy, Deceiver, Zeenon og Seth.

Aura Noir
(Rockefeller, kl. 21:15)

Fotograf: promoAura Noir, kveldens schtøggeste band for å sitere Apollyons åpningskommentar, slapp i fjor det ganske så oppegående albumet The Merciless etter flere års fravær. Da trioen Apollyon, Aggressor og Blasphemer inntok scenen var forventingene derfor høye, men dessverre ble store deler av konserten ødelagt på grunn av håpløs lyd.

Det er greit nok at lyden skal være skitten på en slik konsert, men når det blir så ille at man ikke kan skille instrumentene fra hverandre blir det for mye av det vonde. Det er mulig at undertegnedes plassering ikke var ideell, men bassen var så overdrevent høy at Blasphemers suverene gitarspilling druknet fullstendig. Dette gjaldt spesielt den siste halvdelen av konserten, etter at Aggressor og Apollyon byttet roller. Mayhems Blasphemer så heller ikke videre fornøyd ut da han stormet av scenen etter siste låt. Synd i grunnen, for bandet spilte mye bra fra både Deep Tracts of Hell, Black Thrash Attack og The Merciless.

Arcturus
(Rockefeller, kl. 23:00)

Fotograf: PromoArcturus er et av de norske metallbandene som har gjennomgått flest line up-utskiftninger siden starten i 1990. Det er faktisk kun keyboardist Steinar ”Sverd” Johnsen og trommis Jan Axel ”Hellhammer” Blomberg som har vært med hele veien. De mest merkbare utskiftningene har vært på vokalfronten, og bandet har vært innom vokalister som Kristoffer Rygg (Garm fra Ulver), Øyvind Hægeland, og nå sist Simen Hestnæs (Lamented Souls, Dimmu Borgir). Hestnæs hadde faktisk sin debut som Arcturus-vokalist på Infernos kick off konsert i London for kort tid siden, og det var derfor spennende å se hvordan han taklet denne rollen, spesielt etter å ha sett ham i Lamented Soul i går.

Én ting kan konstateres umiddelbart. Den fyren har en helt utrolig stemme, og kontrollerer de krevende vokalpartiene med stor overbevisning. I tillegg begrenset han småpratet mellom låtene til et minimum, og takk for det.

Dette er simpelthen en av de beste metallkonsertene undertegnede noen gang har sett fra et norsk band. Frysningene kom allerede under Nightmare Heaven tidlig i settet og bandet pøste på med visuelle effekter, både pyrotekniske og teatralske, hele konserten igjennom.I løpet av den fabelaktige låten The Chaos Path fra La Masquerade Infernale tok det helt av. Scenen ble med ett omgjort til et slags freakshow, med figurer som kvinne med skjegg, en stor og rund dame som danset med et skjelett, en slags ulv og en tryllekunstner, for å nevne noen få. Med andre ord fabelaktig underholdning!

Og når settet avsluttes med Raudt og Svart fra Aspera Hiems Symfonia kan det ikke bli annet enn full pott for denne forestillingen.

Ellers besto tracklisten låter som Painting My Horror, Master of Disguise, samt den nye låten Demon Painter, noe som tyder på at bandet satser for fullt fremover. Arcturus befinner seg visstnok i studio for tiden og gjør ferdig finpussen på det nye albumet som kan ventes rundt august. Det gleder vi oss til!

Candlemass
(Rockefeller, kl. 01:00)

Fotograf: PromoKveldens siste band, de svenske veteranene i Candlemass, har holdt det gående i tyve år. I mai slippes bandets nye selvtitulerte album, og dette var en utmerket anledning til å høre noe nytt materiale fra den kanten. Candlemass er ikke like ekstreme som de fleste andre band på Infernofestivalen, uten at det på noen måte er negativt.

Bandets noe korpulente frontperson, Messiah Marcolin, var iført sin sedvanlige munkekappe, og gjorde en fremragende jobb på scenen. Vokalmessig sett ligger han tett opptil Bruce Dickinson, noe som er et kvalitetsstempel av rang. Resten av bandet er også åpenbart rutinerte musikere, og sammen leverte de en glimrende konsert. Dette var undertegnedes første møte med Candlemass, men etter kveldens forestilling frister det å ta et aldri så lite dykk i bandets omfattende katalog.

De som ville høre nytt materiale fikk også ønsket sitt oppfylt, da bandet spilte låter som Black Dwarf og Witches fra den kommende platen.

Pål M. Dimmen

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.