Det eneste som egentlig skiller Trivium fra eksempelvis Children Of Bodom er mangel på synth og flittigere bruk av ren vokal. Ellers er det meste som seg hør og bør i denne sjangeren og Trivium demonstrerer at de i aller høyeste grad henger med i svingene.
Selv om dette kanskje ikke er veldig originalt finnes det mye snadder her. Dette gjelder spesielt alle de heftige gitarduellene, noe som mer eller mindre er ikke-eksisterende i amerikansk metall disse dager.
Albumets første par låter er også de klart sterkeste. Rain, Pull Harder On The Strings Of Your Martyr og tittelsporet Ascendancy er overøst med lekre gitarharmonier og dobbeltpedalene får kjørt seg kraftig på de raske partiene.
Ellers er låtmaterialet rimelig bra, men Trivium sliter litt med å holde nivået på topp hele platen igjennom. Det hele blir noe intetsigende til tider, men heldigvis ikke i en slik grad at Ascendancy renner helt ut i sanden. Det er mye å glede seg over her, og albumet fortjener absolutt noen runder i spilleren.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…