Pent, men uforløst

(John DEE, Oslo – torsdag 14. april 2005)
Foto: Nils F. Skumsvoll

At stemmen er fin var det aldri noen tvil om denne gangen heller, men det var ikke nok til å redde konsertens start fra å være avventende. Selv om det hele tiden var småpent klarte de ikke helt å skape den intense og vakre stemningen som man tidligere har kunne oppleve under Flaatas konserter.

Et øyeblikks magi
Den stemningen kom imidlertid for fult i det samme han begynte på Mercy of Maria, en perle fra Midnight Choir-tiden. Den totale stillhet senket seg over publikum, og det var så vidt den dempede musikken overdøvet den fallende knappenålen. Der og da skapte Flaata og bandet et av de magiske musikalske øyeblikkene alle konsertgjengere søker å oppleve.

Etter dette rockes musikken noe opp og magien forsvant like fort som den kom. Til tross for små lyspunkt, som nevnte Sisters of Mercy, kommer ikke konserten seg opp av den musikalske bølgedalen. De høye forventningene oppfylles ikke helt, og man måtte nøye seg kun glimt av storhet.