We Are Little Barrie – En stor Little Barrie

Ved første gjennomhøring kan We Are Little Barrie til tider virke repetativ. Og ikke uten grunn. Little Barrie holder fast ved én type groove gjennom alle de tretten sporene. Men det blir gjort med en såpass solid gjennomføring, variasjon og overbevisning at lytteren vil ha mer.

Bandet kunne ha vært i lineupen på hvilken som helst festival på sekstitallet. De har bevart livesounden som preger innspillingene fra nettopp denne perioden av rockehistorien. På Move On So Easy hører man elementer som feedback og grumsete lyd. For mange ører kan dette være en frigjørelse fra dagens blankpolerete dusinvarer.

Barrie Cadogan (gitar/vokal), er liten og heter Barrie, derav Little Barrie. Denne mannen har en god forståelse for å holde ting nede. Sammen med Wayne Fulwood´s lette touch på skarptrommen og Lewis Wharton´s lekne bassganger, er en tight groove grunnstenen i dette bandet. Musikalsk gir gruppen sannhet til uttrykket ”less is more”.

Be The One og Please Tell Me er perfekte eksempler på hvordan dette skal gjøres. Repetative refreng med Barrie´s soulrustne vokal og råe gitarspill, Whartons utfyllende bassgang og Fulwoods drivende trommer fungerer som klister i øret.

Blues (John Spencer Blues Explosion), soulfunk (The Meters), sekstitalls syrerock som fremført av Jimi Hendrix og trommene til Ahmir “?uestlove” Thompson (The Roots), er referransepunkter som må nevnes i samme åndedrag som Little Barrie.

Det som skiller seg ut i denne musikken, er at selv om dette bare er en trio så stiller gitaren i bakerste rekke i lydbildet. Det er først og fremst trommer, bass og vokal som skal bære låtene. Er ikke låtmaterialet godt nok vil dette bli for tynt. Det blir det ikke. Little Barrie viser seg faktisk å være nokså stor.