Regulations – Drivende, hissig og fyrrig
For ente gang dukker det opp et ungt punkband fra Sverige. Regulations har mye på hjertet og det er tekstene som slår mest i fra seg da det skitne lydbildet blir noe monotont etter hvert. Like fullt er Regulations blitt en spennende debut.
Svenskene kan dette med sint politisk punk og har i en årrekke vært
Skandinavias fremste på dette området. Et av de siste unge sinte er
Regulations fra punkhovedstaden Umeå, som i disse dager debuterer med et selvtitulert album det lukter opprør av.
Det er raskt, det er skittent og det er fyrrig. Bandet byr på aggressive tekster som gir samfunnets topper både ett og to slag i mellomgulvet. ”I hate the sound of sirens, it`s the sound of violence!” synges det og det er ikke til å ta feil av. Er det rom for pustepauser? Nei takk! Her er det fullt trøkk fra begynnelse til slutt. Det er et nesten ustoppelig driv og som Ikke er så veldig ulikt C.Armèe, et annet svensk nypunk-band – bare mer melodiøst.
Styrken til Regulations kan nok også sies å være svakheten deres. Det
voldsomme drivet og skitne smårølpete uttrykket kan i lengden bli nokså masete. Variasjonen fra låt til låt er ikke stor og oppskriften er uten unntak den samme – til glede og sorg for dem det måtte gjelde. Heldigvis klokker albumet inn på befriende 25 minutter, og en blir således ikke overmettet.
Like fullt blir dette noe monotont til tider,og er et album som rir på en jevn sint bølge med få virkelig store høydepunkter. På den andre siden er det ingen av låtene som skuffer heller og platen er alt i alt en småspennende debut fra et band som nok har mer å tilby fra scenen. Det er neppe noe å utsette på energien og viljen til Regulations.
