Electric Banana Bands Och Trazan & Banarnes Bästa – Gøy for den svenske

Lasse Åberg er ikke bare kjent fra halvmorsomme filmer med Jon Skolmen. På slutten av syttitallet lagde Lasse Åberg nemlig barne-tv for SVT, og oppdraget den gangen var å lage juleprogram. Men Lasse syntes det var for mye nisser og slikt på TV fra før, så han fant på noe helt annet. Nemlig en jungel med aper og andre dyr i hovedrollen.

Selv var han Trazan Apansson, og Klasse Möllberg var Banarne. Serien ble en kanonsuksess øyeblikkelig, og på én av dagene den gikk, satt i følge datidens undersøkelser hundre prosent av svenske barn og så på. Noe slikt har ikke skjedd verken før eller siden.

Så etter første sesong klarte en eller annen på mystisk vis å slette alle opptak med Trazan & Banarne, så Lasse Åberg bestemte seg for å lage nye program. Denne gangen oppsto jungelrockbandet Electric Banana Band, og denne serien ble like populær som den første helt frem til den sluttet i 1988.

Men suksessen sluttet ikke der heller, i 1997 ble bandet spurt om å delta på Hultsfredfestivalen, og mellom Nick Cave og Moica Zetterlund fremførte Electric Banana Band en tiljublet opptreden. Etter det gikk det slag i slag, og det ble spilt inn nye sanger og gitt ut nye plater, plater som solgte til platina. Grammis fikk de også.

Så nå i 2005 sitter vi med den ultimate samleplaten, både Trazan & Banarne pluss Electric Banana Band. Her er de aller fleste sangene og noen av sketsjene, samlet på to cd’er. Det eneste problemet er at man nok må være svensk for å fullstendig henge med på sjarmen her. Sangene på den første cd’en er av typen Min Piraya Maja, Jag Ska Bli En Byråkrat, Olyckans Sang og Electric Banana Tajm. Ikke akkurat Led Zeppelin eller Maroon 5 som man forstår. Tenk heller på Kaptein Sabeltann.

Det er viktig å huske på at dette er musikk som er skrevet for barne-TV, og tekstene og musikken er deretter. På den andre cd’en derimot finner man sketsjer og sanger fra gamle dager, og det er ikke vanskelig å høre at dette er laget for lenge siden. Humoren og sangene er galere og sprøere, typisk svensk, og ikke helt ulikt noe Monthy Python kunne gjort. Slike ting ser vi ikke på barne-TV lenger. Den andre cd’en er altså helt klart den beste.

For en nordmann derimot er neppe denne platen særlig interessant, med mindre man vil gi sine barn en innføring i hvordan svensk barnemusikk gjøres. Når det er sagt så har mange av sangene en sjarm som overgår det vi finner på en gjennomsnittelig barne-TV økt i Norge i dag.

Det er ikke voice-over til ubegripelig platte engelske eller amerikanske venstrehåndsmelodier, det er tvert imot snakke et solid stykke pophåndverk, dog neppe noe for VG lista. Men i Sverige derimot, der figurerer Trazans samleplate på en solid 13. plass i øyeblikken på P3 listen, over Bruce Springsteen, The Black Eyed Peas og Green Day.

”Det’e en fågel! Nej, det’e et plan. Nej, det’e en superbanan!!” For et underlig svensk fenomen. Men det er ikke vanskelig å forstå at de elsker det. Man må nemlig trekke på smilebåndet hele tiden. Hvorfor har Fantomet så mye klær på seg? ”Han er kanskje sjenert” er Trazans løsning.