The Repulsion Box – Kort og godt levering

Det er så vakker når et band, i vårt tilfelle skotske Sons And Daughters, tar det beste fra sine inspirasjonskilder og rører det sammen til herlig smørje selvstendig musikk. For det er en brokete ansamling storheter man hører liste seg rundt i krokene på debutfullspilleren The Repulsion Box.The Rolling Stones, R.E.M, Fleetwood Mac, Fairport Convention, og Young Marble Giants, er bare noen av de mest opplagte observasjonene.

Når referansene er så mange, hadde det ikke vært rart om resultatet ble en ustrukturert og utsvevende plate. At den derfor klokkes inn på nette 31 minutter gir bandet et kompakt og presist uttrykk.

Vinkene til de mange forbildene ligger ikke utenpå låtmaterialet som billig effekter, men snarere som smarte, subtile grep det krever flere gjennomlyttinger for å oppdage.

Det er dermed ikke sagt at The Repulsion Box er en vanskelig og tverr plate det er tøft å bli kjent med. Tvert i mot er den ganske instant, og først etter hvert blir det klart at hver tone er en høystemt hyllest til tidløs musikk, og alle pionerer som har banet vei for nye band som Sons And Daughters selv.

Og nettopp fordi de er så flinke til å spille sin egen musikk, uten å utidig oppgi referansene, bør en hel verden av musikkinteresserte sjekke dette ut. For så å høre at deres favoritter fortsatt er aktuelle, bare i en annen bandkropp. The Repulsion Box konstaterer at det ikke handler om å finne opp noe nytt, men å vise at du kan ta i bruk velkjente grep på en ny og overbevisende måte.

PS: Sons And Daughters spiller på Øyafestivalen 13. august i år.