Something Out Of The Ordinary – Lovende, men uferdig

Dagens utagave av Monkfish så dages lys 2003, og dette er gruppens andre EP-utgivelse. Denne gangen har de valgt å dele sangene ut på to plater, noe som vel må sies å være nokså uvanlig. Det har også blitt plass til 5 sanger på hver plate, eller totalt ti spor, som er langt flere enn man vanligvis ser på en EP. Tittelen Something Out Of The Ordinary forsvarer dermed bandet godt.

Musikalsk skal man derimot ikke si at Monkfish leverer noe utenom det vanlige. EPen bærer preg av en ganske tam produksjon, og sangene mister dermed noe av energien de ellers ville hatt. Dette bør man imidlertid se igjennom fingrene med. Dette dreie seg tross alt om en selvprodusert utgivelse, og et produkt bandet står for helt på egenhånd. Dessuten er jo dette de famlende første steg mot en eventuelt lysende fremtid.

Sangene på Something Out Of The Ordinary er til dels høyst ordinære og kjedelige, men også til dels meget bra og svært lovende. EP nummer to er merkbart bedre enn nummer en, og kanskje kunne bandet tjent på å skjære ned til én plate. De er dessuten bedre når de rocker enn når de ”popper”, noe sistespor Brutality Of The Game er et lysende eksempel på. Med sine 9 minutter og 4 sekunder er den et episk stykke i ånd med Mews Comforting Sounds, bysbrødre Motorpsychos Vortex Surfer, og Mogwais Mogwai Fear Satan. Denne bør bli med videre på en langspiller.

Særlig Motorpsycho virker å ha påvirket karene i Monkfish mest, men Seigmen i god gammel stil eller er heller ikke fjernt i kulissene. De er altså i godt musikalsk selskap, selv om bandene de kan sammenlignes med hadde sin storhetstid for snart ti år siden. Det er bare å krysse fingrene for at et helt album ikke er langt unna, men da bør de få inn en skikkelig produsent. Låtene vi får høre her fortjener det.