Flirt – Dropp tillegget

Dette er for så vidt en god ide: En gjeng medisinerstudenter teamer opp og snekrer et knippe låter de kan spill i lystige lag. En EP spiller de også inn, slik at venner og bekjente kan få nynne med på konsertene.

En ikke fullt så god ide var det å sende det i fra seg, med referanser som The Dandy Warhols og Belle And Sebastian droppet, og be utenforstående å fortelle allmennheten hva det duger til.

Bandet Appendicks er ikke verst når det kommer til samspill. De har også ett og annet triks som sikkert fungerer live, samtidig som de har en amatørmessig sjarm over seg. Men dette løfter ikke denne EPen opp fra å være en trist erfaring.

Vokalist Hans Ove Grøntvedt prøver hardt å imponere, men forsøkene faller dessverre som stein mot bakken. Alle som en. Rett og slett fordi han ikke har de tekniske kvaliteter som skal til for å overbevise. Dette resulterer i en rekke flaue øyeblikk, best eksemplifisert med EP-ens siste låt, No One’s Around, der han høres ut som en dehydrert utgave av Ulf Lundell.

Hvis det skal være noe poeng å høre på lett, gitarbasert popmusikk som dette, må det være noe ekstra ved det. Noe som gjør det til noe mer enn bleke kopier av band som har gjort det samme mye, mye bedre før.

Dessverre er ikke Appendicks i besittelse av disse kvalitetene, og skal det gå bra til slutt må jobbe langt målrettet med låtene. Slik det er nå mangler både band og låtmateriale en god porsjon tæl for å kunne fungere i et studioformat.

Så det å droppe legestudiene med det aller første er nok neppe det lureste denne gjengen gjør…