The Satellite City er svenske Ola Bergmans første langspiller, og er satt sammen av nye låter og kutt som tidligere har vært å finne på EP-utgivelser. Uttrykket Bergmann opererer i er i krysningspunktet mellom elektrobeat, tekno og alternativ elektronika. Slik at Underworld, New Order og Boards Of Canada er naturlige referansepunkter.
Men dessverre har ikke denne svensken godt nok låtmateriale til å overgå noen av disse. Selv om han fisker opp et og annet som kan minne om gull og fin myrra, blir det for spett i legden. De gode ideene han viser frem på kuttene Otra Vueltra, Ablaster Figure, Berry Town og Vulture’s End er omringet av bidrag som ikke har de kvaliteter som frembringer noen videre entusiasme.
Ikke er det dårlig eller lite gjennomtenkt det mannen foretar seg. Det er mer at det låter kjedelig og kanskje litt feigt. Man hører at det bor mye stor musikk i denne fyren, han bare får det ikke ut oftere enn ved en håndfull anledninger.
Ola Bergman har gjort er ærlig forsøk på å lage en minneverdig elektronika, men kommer ikke i helt i land med sine bestrebelser. Selv om høydepunktene er rålekre, er gjennomsnittet er såpass daft at det ikke er verdt å bruke krefter på.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…