The Satellite City er svenske Ola Bergmans første langspiller, og er satt sammen av nye låter og kutt som tidligere har vært å finne på EP-utgivelser. Uttrykket Bergmann opererer i er i krysningspunktet mellom elektrobeat, tekno og alternativ elektronika. Slik at Underworld, New Order og Boards Of Canada er naturlige referansepunkter.
Men dessverre har ikke denne svensken godt nok låtmateriale til å overgå noen av disse. Selv om han fisker opp et og annet som kan minne om gull og fin myrra, blir det for spett i legden. De gode ideene han viser frem på kuttene Otra Vueltra, Ablaster Figure, Berry Town og Vulture’s End er omringet av bidrag som ikke har de kvaliteter som frembringer noen videre entusiasme.
Ikke er det dårlig eller lite gjennomtenkt det mannen foretar seg. Det er mer at det låter kjedelig og kanskje litt feigt. Man hører at det bor mye stor musikk i denne fyren, han bare får det ikke ut oftere enn ved en håndfull anledninger.
Ola Bergman har gjort er ærlig forsøk på å lage en minneverdig elektronika, men kommer ikke i helt i land med sine bestrebelser. Selv om høydepunktene er rålekre, er gjennomsnittet er såpass daft at det ikke er verdt å bruke krefter på.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…