Here I Am – Lam ravn

Det første som treffer en ved Marion Ravens debutfullspiller Here I Am er den kompakte lyden. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og hver eneste lyd som kommer ut av høytalerne er skrudd inn i låtene med voldsom kraft. Litt som håret til en dreven Elvis-imitator, der hvert hårstrå strengt blir nektet å finne på noe gøy på egenhånd. Dette gjør selvsagt noe med uttrykket til platen, og det er ikke nødvendigvis til det bedre. Snarere tvert i mot.

Vaskeseddelen som følger med skiva skryter friskt av influenser som Led Zeppelin, AC/DC og Rolling Stones. Men hvor disse har drevet påvirking på albumets endelige uttrykk må sies å være uvisst. Overvekten av trauste MTV-polerte hitåter sender i alle fall tankene mer i retning av Good Charlotte, Avril Lavigne og Anouk enn noen av de nevnte storhetene. At hun blant annet har fått hjelp av nemesisprodusenten Max Martin (Backsteet Boys, Britney Spears etc) til å spikre skiva, gjør sitt til at dette blir nettopp en lett likendes, men platt affære for et ansiktsløst massemarked.

Det er tre spor her som kan passere som dugende, Get Me Out Of Here, Heads Will Roll (co-skrevet av Mötley Crües Nikki Sixx!) og Gotta Be Kidding. Utover disse akseptable høydepunktene finnes det ingenting å feire blant platens resterende spor. Kort og godt fordi de resterende låtene ikke er mer enn ”fort hørt/fort glemt”-poplåter, fremført på et likegyldig og kjedelig vis. Derfor er det kanskje, sett under et, like lurt å kjøpe iskrem for pengene?