Walkie Talk To Me – En leken onkel

Også på Walkie Talk To Me har Uncle’s Institution klart å trylle frem noe øyeblikk med popmagi. Låtene som står for dette er blant annet Go 4 Six, en låt Olsen selv kaller overraskende poppete, der han med fordelaktige vokaler og en behagelig naivistisk melodi selv anmelder en dame til terningkast seks, og den fine avslutningslåten I Believe In Magic.

Dessverre er det ikke nok til å fylle en hel langspiller, og det er en del av låtene som er et stykke unna å holde samme standard, dermed faller platen litt igjennom.

På Walkie Talk To Me eksperimenteres det også med et noe mer funky uttrykk enn hva som har vært tilfelle på Uncle’s Institutions tidligere utgivelser. Tidvis med hell og tidvis uten å lykkes helt, men det skinner hele tiden igjennom at mannen har mye å fare med som låtskriver og musiker.

Egil Olsen trakterer selv de fleste instrumentene og gjør opptakene hjemme i egen stue. På dette albumet benytter han som sagt denne friheten til å leke enda mer med musikken enn vanlig, og noe av denne lekne stemningen klare han å få frem i de ferdige låtene.

Men denne lekenheten kommer langt lettere frem ved livefremføringene enn på albumet, der man tidvis kun aner dens tilstedeværelse.

Med denne platen tar Uncle’s Institution et par spennende skritt videre og et par steg til siden som tilsynelatende ikke fører noe sted.