Have A Nice Day – Gjentagende stadionrockere

For å gjøre det klart først som sist, Bon Jovi gjør knapt noe nytt på sitt nye album. De følger sin gamle suksessoppskrift til punkt og prikke. Så godt som alle låtene på Have A Nice Day kunne vært fyllstoff på hvilken som helst av deres tidligere utgivelser.

Er du blant de som aldri går lei av å høre den gamle rockeren Jon Bon Jovis hest skrikende vokal synge ut ”Ohhh…”, etterfulgt av det til enhver tid aktuelle refrenget, bør Have A Nice Day treffe rimelig midt i blinken. For alle andre er dette tilnærmet totalt uinteressant.

På tittelsporet, som åpner albumet, viser de riktignok at de behersker denne delen av rocken til fingerspissene og at de ikke trenger å finne opp kruttet på nytt for å låte fengende. men det varer bare i drøye tre minutter. Etter dette fenger platen mindre og mindre, mens lytteren mer og mer trekkes tilbake til Livin’ On A Prayer.

Slik fortsetter det helt frem til et av platens siste innslag; Novocain, der frontmannen selv hoster opp strofene ”There’s a different kind of meaning nown / To livin’ on a prayer”. Og nettopp dette bidraget er også et av få der bandet tar noen nye grep og sper på med litt nu-metal(!). Dog uten særlig hell.

Enkelte plater krever at lytteren må høre gjennom utgivelsen mange ganger for å like den, eller forstå den. Men med Have A Nice Day er det vanskelig å huske noe av dette. Uansett hvor mange ganger dette spilles…