The Craft – Godt håndverk

Blackalicious har gjort det vanskelig for seg selv. Det blir tøft å jobbe når man skal prøve å leve opp til en klassisk debutplate, slik NIA, en evergreen-skive av dimensjoner, var. Selv om Blazing Arrow fra 2002 var en fin oppfølger, kom den aldri i nærheten av å tukte NIAs nivå. Den ble et unngåelig antiklimaks, all den tid den skulle følge opp en hip hop-åpenbaring.

På mange måter er utgangspunktet bedre nå, tre år etter at duoen var i ringen sist. Det generelle forventningspresset et skrudd ned et par hakk, og vi forventer ikke lenger mirakler fra Blackalicious-gutta hver gang de åpner kjeften. Noe Gift Of Gab selv har bidratt til med ved hjelp av fjorårets soloskive, 4th Dimensional Rocketships Going Up, som var en hyggelig, men langt i fra banebrytende utgivelse.

På The Craft møter vi igjen et sultent og potent Blackalicious som for alvor har funnet tilbake til skapergnisten. De fokuserer denne gang på samle trådene fra de to første platene og forener dem i en snedig collage. Chief Xcel disker opp med det ene kongebeatet etter det andre, mens Gift Of Gab viser hvor det ofte flyttende rimsmedskapet skal stå. Han er innehaver av en flott flow, og med Xcels beats i bånn kommer den til sin fulle rett.

De låtmessige høydepunktene står i kø, men når sine virkelige topper i bidragene Powers, My Pen And Pad, Side To Side, Automatique og Ego Sonic War Drums. Kunne forsatt inn i evigheten med å liste opp knallstreke låter, men smør på flesk er som kjent overdose.

Kort fortalt er The Craft et stort stykke velsmakende hip hop-sjel som kan nytes om igjen og om igjen.