På randen av gjennombrudd

Noe av det morsomste ved magasinet NME, også kjent indieutgaven av Se & Hør, er bladets utrettelige søken etter nye band å putte inn i spaltene sine. Franz Ferdinand, Bloc Party, Kaiser Chiefs, og selvfølgelig The Libertines, bare for å trekker et lite utvalg, har alle det til felles at denne blekka har lagt sin elsk på dem. Side opp og side ned, mange ganger og lenge før de ga ut noe som helst, ble de viet spalteplass om sin eksklusive eminens.

Først singel, så NME
Trioen Test Icicles, bestående av Rory Atwel (25), Sam Mehran (19) og Devotè Hynes (19), dukket i så måte opp i NME for første gang i juli, men allerede i januar ble de kontaktet om å bli innlemmt i blekkas hypemaskineri. Da takket de nei, ettersom de da fremdeles hadde til gode å gi ut sin første singel.

– Vi ville ikke selge oss før vi hadde en vare å selge, beretter gruppen som straks er ute med sin langspillerdebut For Screening Purposes Only. En plate som i motsetning til mange andre debutplater fra britiske band, ikke lekende lett kan plasseres i en neo-nyveivbås.

For selv om de allerede har blitt karakterisert som den sinte lillebroren til Bloc Party, så deler ikke de to bandene inspirasjonskilder. Medlemmene i Test Icicles hevder selv å høre på veldig mye forskjellig, men at alle tre hører på Pantera og Sonic Youth. Og en ikke ubetydelig mengde hip hop.
– Vi har hørt at vi dere i Norge kaller oss for den sinte lillebroren til Bloc Party, men kan ikke helt si oss enige. Hvis vi først skal være i familie med noen band, så må det være Blood Brothers. Ja, den frustrerte lillesøsteren til Blood Brothers, det er noe vi kan relatere til!

På label med de store gutta
Det er ikke akkurat smågutter som har tjent til salt i maten på Domino Records, labelet Test Icicles er tilknyttet. Blant de nyeste gullfunnene finner vi Franz Ferdinand, som mer eller mindre har tatt over verden med sin røffe nyveivrock.

– Hvordan føles det å være den neste varslede hiten derfra?
– Selvsagt et det kult å bli assosiert med et selskap som har fostret Sebadoh, Pavement og flere andre band vi hørte på da vi var yngre. Men vi føler vel ikke akkurat at vi skal følge suksessen til Franz Ferdinand, ettersom musikken vår ikke helt har det samme kommersielle potensialet. I alle fall ikke foreløpig…

Med tanke på at denne gruppen, som springer fra vrakrestene av det havarerte prosjektet Balls, bare har eksistert i 13 måneder, har det kommet langt. Men de er ikke alene om å komme ut av intet og gjøre braksuksess. Art Brut for eksempel, albumdebuterte tidligere i år og ble nylig hanket inn av Oasis for å spille support for dem på den pågående turneen. Test Icicles hadde ikke trodd at Oasis en gang likte Art Brut, og de finner det derfor smått utrolig at de blir tildelt den jobben.

U2 skriver låtene
– Vi har ikke sansen for å rakke ned band vi ikke liker, det er dårlig bruk av energi. Man burde heller prate om band man digger, enn å namedroppe grupper man ikke holder ut. Men når det er sagt, så hører vi ikke mye på Oasis. Vi skulle gjerne sett at de bandet opphørte å eksistere, og vi ville aldri takket ja til å spille oppvarmingsjobber for dem. Aldri!

Det er godt å vite, og en aldri så liten trøst for oss som skrek oss hese over at Art Brut avlyste sin opptreden på Garage Oslo, til fordel for dette overvurderte tullebandet.

Når vi møter nye band, er det ofte greit å ta rede på hvordan de går frem når de skriver låter, hvem i gruppen som sitter på låtteften også videre. Vår prat med Test Icicles ga i så måte sensasjonelle nyheter, all den tid det er selveste U2 som skriver låtene deres!

– Ja, det stemmer. Vi hadde en utvekslingsavtale, der vi dro til dem og de til oss, hvorpå vi byttet ansvarsområder. Det vil si at det er vi som har skrevet How To Dismantle An Atomic Bomb, mens det er de som har skrevet innholdet på For Screening Purposes Only. Sånn i ettertid er det lett å se hvem som fikk den bedre delen av den avtalen, forteller bandet riktig så energisk overbevisende, at de ikke finner noen grunn til betvile sannhetsgehalten i det de sier… (yeah, right!).

New Kids On The Block – den nye punken
Når vi først inngir oss på prat om løst og fast, dukker det ofte opp uventende temaer. At samtlige medlemmer av Test Icicles synes New Kids On The Block er et bedre band enn Sex Pistols, må tilskrives denne kontoen. De mener også at et slikt standpunkt i dag er mer punkete og rebelsk enn hva det er å høre på Sex Pistols i dag. Noe som i seg selv er et tema det kunne vært interessant å diskutere videre i et annet fora.

En ting er i alle fall helt sikkert, og det er at det er ikke mye New Kids On The Block som kommer til syne i Test Icicles’ eget musikalske uttrykk. Det representerer derimot en god gammeldags knyttneve bestående av fyrige riff, rungende hyl og, ikke minst, betydelig mengder uimotståelig superpop.

Kort og godt alternativ musikk som setter lytteren i en oppstemt, men aggressiv sinnsstemning som gir tilløp til akutt dansefot. Det vil derfor være ytterst merkelig om ikke Test Icicles blir nok en stjerne på Dominos allerede funklende indehimmel.